Moneropedia
Skjult adresse
Det grunnleggende
Stealth-adresser er en viktig del av Moneros iboende personvern. De tillater og krever at senderen oppretter tilfeldige engangsadresser for hver transaksjon på vegne av mottakeren. Mottakeren kan publisere kun én adresse og allikevel få alle innkommende betalinger til å gå til unike adresser på @blokkjeden hvor de ikke kan lenkes tilbake til enten mottakerens publiserte adresse eller adresser til andre transaksjoner. Ved å bruke stealth-adresser, kan kun senderen og mottakeren fastslå hvor en betaling ble sendt til.
Når du oppretter en Monero-konto, får du en privat visningsnøkkel, en privat forbruksnøkkel og en offentlig adresse. @Forbruksnøkkelen brukes til å sende betalinger, @visningsnøkkelen brukes til å vise innkommende transaksjoner som er bestemt for kontoen din, og den offentlige adressen er for å motta betalinger. Både @forbruksnøkkelen og @visningsnøkkelen brukes til å bygge Monero-adressen din. Du kan ha en «kun visning»-lommebok som kun bruker @visningsnøkkelen. Denne funksjonen kan også brukes i bokførings- eller revisjonsøyemed, men er for tiden upålitelig fordi den ikke kan spore utgående transaksjoner. Du kan bestemme hvem som kan se Monero-saldoen din ved å dele @visningsnøkkelen din. Monero er privat som standard, men kan etter eget valg også være delvis gjennomsiktig!
Alt dette håndteres av programvaren når man bruker Monero-lommeboken. Å sende Monero er like lett som å legge inn en destinasjonsadresse og beløpet og å trykke på «Send». For å motta Monero, gir du bare senderen din offentlige adresse.
For å lære om hvordan Monero hindrer sporingshistorikk (usporbarhet), kan du se seksjonen om @ring-signaturer.